Kriminalisering av urfolkskamp

Mapucheindianernes kamp for selvråderett møtes med fengsling og overgrep fra Chilenske myndigheter.

Mapuche var den dominerende indianske urbefolkningsgruppen som levde midt i og sør i Chile og sør i Argentina. Mapuche utgjør nå ca. 4 % av befolkningen i Chile (http://no.wikipedia.org/wiki/Mapuche). Mapuchenes kamp er en del av kampen mot nyliberalismen og de multinasjonale selskapenes profittstyrte ødeleggelse av naturen i områdene deres. Dette er områder hvor mapucheindianerne har levd og fortsatt ønsker å leve, slik de har gjort i utallige generasjoner. Myndighetene i Chile har gjennom mange år, både gjennom diktaturregimet under Pinochet, og under demokratisk styresett, benyttet seg av undertrykkelse og vold for å holde mapucheindianerne i sjakk i deres kamp for endringer og for å beholde sitt territorium. Til tross for at diktaturenes tid er forbi i Chile, fortsetter man, blant annet i ly av såkalt antiterrorlovgivning, undertrykkelsen av mapucheindianerne. De blir ikke anerkjent som berettiget til sitt rettmessige territorium, og organisasjonene deres blir stemplet av myndighetene og omtalt som terrorister, blant annet for å legitimere forfølgelse og undertrykkelse. Kampen for territoriale rettigheter har økt, og konflikten har resultert i at mange av mapuchenes ledere i dag sitter fengslet, noen er blitt drept, og betydelige områder er blitt militarisert (fra flyer utdelt på markeringen). Det følgende er et utdrag fra noen av appellene som ble holdt:

 

Victor Ancalaf Llaupe, som er mapucherepresentant og tidligere politisk fange fra Chile, sier at Chile i år feirer 200-årsjubileum for sin nasjonale uavhengighet. Han ønsker å belyse undertrykkelsen som mapuchefolket møter i kampen de kjemper mot militærdomstolen for å få igjen territoriene sine. Han forteller at det chilenske politiet nylig har myrdet seks ubevæpnede mapucheindianere med skudd mot ryggen, og at det også forekommer mishandling av barn, kvinner og gamle. Han ønsker på vegne av mapuchene at den chilenske staten skal bekjenne disse overtrampene, og gir uttrykk for at den ovenfor nevnte 200-årsmarkeringen er en absurd markering av undertrykkelse av mapuchefolket, og av folkemord. Han ønsker videre at den katolske kirken i Chile skal gå vekk fra sin nøytrale linje overfor personer som er forsvunnet i forbindelse med politisk arbeid. Til sist vil han rette søkelyset mot multinasjonale selskaper, deriblant norske selskaper som f.eks. SM Power, og mot vannkraftverkene og lakseoppdretterne som ødelegger naturen i mapuchenes områder.

 

Ana Lòpez, nestleder i El Partido Rojo (det røde partiet) ønsker å bringe solidarisk støtte til mapucheindianerne. Hun sier at det er sterke krefter i samfunnet som ønsker å tie kampen mot urfolks rettigheter. Selv er hun fra Uruguay, der all urbefolkning nå er utryddet. Maròn Timbras fra Ungdom for Fritt Palestina sammenlikner hvordan idealet om sikkerhet er blitt brukt som argument for å foreta bombing av Gaza, med hvordan myndighetene i Chile bruker idealet om sikkerhet som argumentasjon for fengsling av opprørte politiske mapucheledere. Han nevner at Norsk Hydro er et av selskapene som bidrar til å utnytte urfolks livsgrunnlag i Chile, slik at disse folkenes eksistens og framtid blir truet når det gjelder nettopp sikkerhet. En representant fra Internasjonal Gruppe i SV sier at denne gruppa i mange år har belyst situasjonen til urfolk i Chile, både i FN og i andre internasjonale instanser. De krever full tilbaketrekning av multinasjonale og internasjonale selskaper fra mapuchenes områder. Hun nevner bl.a. et norsk selskap ved navn Selmac, som hun hevder at har korrupte investorer. Hun sier at selskapene som er inne i områdene ønsker å hente ut gull, diamanter, fisk og skog, og at den chilenske staten ikke respekterer sine egne innbyggere, men derimot har forfulgt og drept mapucher i denne sammenhengen.

 

For mer informasjon, se http://www.mapuche-nation.org og http://www.mapuche.info . For å vise din støtte til de fengslede mapucheindianerne i sultestreik, skriv under på kampanjen deres på sistnevnte nettside.

Land